RE: Glassmenasjeriet
av Tennessee Williams
Black Box, Halden & Black Box, Oslo 2007
_____________________________
Teksten er hentet fra UNDERSKOG
- En samling av drømmer, figurer og former!
Med utgangspunkt i Tennessee Williams` Glassmenasjeriet har en instruktør, billedkunstner, lysdesigner og en komponist gått sammen for å gi deres svar på hvordan denne teksten kan behandles i dag. Resultatet er blitt ”RE: Glassmenasjeriet”, som er like mye en installasjon som en teaterforestilling. Den kan oppleves i Halden og Oslo denne våren.
Glassmenasjeriet er et ømt og vemodig stykke, skrevet av Tennessee Williams som var en av nyskaperne i moderne amerikansk dramatikk. Vi møter familien Wingfield hvor moren Amanda hersker over sønnen Tom og hans lettere funksjonshemmede søster Laura. Amanda lever i en drøm, og hun har aldri klart å tilpasse seg en ny virkelighet, og på samme måte har datteren Laura flyktet inn i sin drømmeverden av små glassfigurer. Jim er gjesten, utsendingen fra virkeligheten utenfor som skaper bevegelse i denne familiens ulike drømmer. Tom er den eneste som tilslutt klarer å flykte fra dette illusjonsspillet av dagdrømmer og livsløgner. Men til hvilken pris?
- Forestillingen ønsker å skape et møte mellom en abstrakt installasjon og det konkrete i skuespillerenes fysiske tilstedeværelse. De ulike utrykkene har tolket teksten på ulik måte og har dermed ulik kraft, og sammen skaper de en helhet, sier instruktør Ann Elisabeth Lande.
Karakterene vi møter har foretatt en virkelighetsflukt inn i hver sin illusjonsverden. Mor lever i fortiden, sønn i framtiden, datter på utsiden av tiden og gjesten i nåtid. Men hvilken verden er den virkelige? Mange tar det for gitt at verden er slik man selv oppfatter den? Men hvis vi alle insisterer på det, hvor spennende blir det?
De tre familiemedlemmene er fanget i et geometriske univers som er rammen rundt denne familien, en ramme uten intim trygghet, men snarere en foruroligende følelse av fremmedhet.
- Installasjonens geometriske former og lysdesign, i møte med musikkens og skuespillernes tilstedeværelse skal konstituere selve familiens komplekse og skjøre strukturer. De ulike geometriske formene kan sees som metaforer for vår opplevelse av å befinne oss i et kulturelt grenseområde mellom sted og stedløshet, eller hjem og hjemløshet, sier billedkunstner Inger Marie D. Thorkildsen, som har laget installasjonen som fungerer som scenografi i forestillingen.
Den musikalske delen av forestillingen er komponert av Peder Kjellsby og er et resultat av et samarbeide med Det Norske Blåseensemble. Lyset er designet av Leif- Jørgen Bjerck. Medvirkende skuespillere er Cecilie Jørstad, Nina Andreassen, Kim Fangen og Dag Brandth.
